Bjut 31.01.91-21.08.06

Bjut var en liten blandingshund som jeg fikk overta da han egentlig skulle avlives 6 mnd gammel. Han var en problemhund som hadde bodd hos to familier før han flyttet til meg da jeg var 14 år. Han var nervøs og likte verken barn eller mannfolk.

Gleden over å endelig eie egen hund var så stor at jeg ikke tenkte over problemene hans, men bare så det positive i han. For det var det, tross alt, mye av.  Med tiden ble han mye tryggere og lettere å ha med å gjøre.

Bjut var alltid glad og fornøyd, fulgte etter meg som en skygge uansett hvor jeg var, og han elsket å gå tur, helt til den siste dagen i hans liv. Han arvet eppilepsi av sin far, men var aldri nevneverdig plaget av anfallene, fikk sitt første anfall da han var 1,5 år gammel.

De siste par årene Bjut levde ble synet og hørselen dårligere og dårligere og det var dette som tilslutt førte til at vi lot han slippe. Bare over helgen ble synet nesten helt borte for han. Når han var ute i hagen måtte vi hente han da han ikke lenger klarte å finne veien inn, det var fryktelig vondt å se!

Jeg sa bestandig at jeg ikke orket å bli med å avlive han, men da tiden var inne føltes det riktig å våre med han på hans siste reise. Han sovnet stille inn i armene mine 15 år og 7 mnd gammel. Man kan jo si han levde 15 år på overtid...

Bjut var en utrolig sterk liten hund, helt til det siste var han med på daglige lange turer i skogen og hjertet han svar utrolig sterkt til en 15-åring å være!

Savner deg lille venn...